I dagens episode av Bloggerne snakker jeg om noe jeg egentlig synes er ganske ubehagelig å snakke om, nemlig at jeg til tider sliter med dødsangst.

Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på en slik sterk frykt. Men for noen er frykten sterkere enn for de fleste. Noen klarer å ha et «avslappet» forhold til døden – andre, som jeg, klarer ikke det.

Det jeg sliter med er tanken på at menneskene du er glad i, alt du føler, alt du tenker og alt du er en dag bare er borte.. At alt blir helt sort.

Det skremmer meg så mye, og når jeg har lagt meg, kan jeg noen ganger fysisk kjenne at det stikker i magen. Det kan være så sterkt at jeg hopper ut av senga og ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Det er ikke meningen å være så depressiv med denne posten, men jeg vil bare si noen ord til deg som kan kjenne deg igjen. Kanskje tør du ikke snakke med noen, fordi du tror at ingen andre har det som deg? Hvorfor snakker vi så lite om døden – når vi vet at den kommer til oss alle?

Jeg har perioder der dødsangsten min trigges. I corona tiden – og særlig i høst og vinter – har jeg kjent mye på det. Dødsangst (og angst generelt) er noe skikkelig dritt, men en ting som har hjulpet meg er det å snakke med en profesjonell coach (!), være helt ærlig med mine nærmeste og prøve så godt jeg kan å være mindre på mobilen. Jeg har erfart at mobilen og sosiale medier kan trigge uro hos meg – noe som igjen trigger dødsangsten.

Mye av det jeg sliter med er at jeg «liker» å ha kontroll på alt. Fucker noe opp med «kontrollen» jeg (tror jeg) har, så blir jeg urolig.. MEN det er så mye her i livet man rett og slett ikke kan kontrollere og man må lære seg at sånn er det bare, noe som egentlig er veldig deilig å tenke på- for det utelater mye unødvendig stress. Du vet det i teorien, bare viktig å praktisere det.

Jeg elsker livet mitt (klisje – men så jævlig sant!), jeg elsker det jeg driver på med og jeg er så uendelig glad i alle rundt meg og blir fort glad i mennesker jeg møter. Derfor er det så viktig at jeg ikke sløser bort tiden min på å gå rundt å engste meg over ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg må trene på å slippe kontrollen. Og viktigst av alt: Ikke bruke masse tid på å fremstille livet mitt og eksponere meg selv for å få bekreftelse av andre hele tiden. For det er ikke sunt i lengden…

Et klokt menneske skal ha sagt at “Død er ikke noe du burde frykte, for så lenge du er her, er ikke døden her, og når døden kommer, er du borte».

Noe av det jeg ikke kan kontrollere, er døden. Men jeg skal trene på å ikke la den kontrollere meg ❤️